Tannkjøttsykdommer

 

Tannkjøttsykdommer, eller periodontale sykdommer, er sykdommer som rammer tannkjøttet og/eller fibrene rundt tannroten. Fibrene rundt tannroten er festet til kjevebenet, og også kjevebenet kan derfor påvirkes av periodontale sykdommer. Gingivitt og periodontitt er de to hovedgruppene innen tannkjøttsykdommer. Begge sykdommene er bakterielle infeksjoner, men periodontitt rammer fibrene rundt tannroten mens gingivitt rammer tannkjøttet. 

Hva er årsaken til tannkjøttsykdom?

 

Gingivitt og periodontitt er de to hovedgruppene innen tannkjøttsykdommer. Begge sykdommene er bakterielle infeksjoner. Gingivitt rammer tannkjøttet, og periodontitt rammer også fibrene rundt tannroten.

Gingivitt – Gingivitt er en betennelse i tannkjøttet som oppstår når bakteriebelegg brer seg nedover tannhalsen under tannkjøttet. Symptomene kan være rødt og hovent tannkjøtt, blødninger eller dårlig ånde, men gingivitt oppdages som regel først av tannlegen. Gingivitt kan enkelt behandles, men ubehandlet kan betennelsen utvikle seg til periodontitt.

Periodontitt – Periodontitt forårsakes også av at bakteriebelegg brer seg nedover tannhalsen under tannkjøttet. Denne betennelsen rammer fibrene som fester tennene til kjevebenet og ikke bare tannkjøttet. Periodontitt fører til en gradvis reduksjon av tannens feste til kjeven slik at kjevebenet spises opp og i verste fall kan tannen løsne. Periodontitt kommer snikende og har ofte få symptomer. Ødeleggelsen kan gå så langt før man oppdager infeksjonen at det første symptomet vises ved en eller flere løse tenner. Tilstanden er i de fleste tilfeller kurerbar, men periodontitt kan blusse opp igjen selv etter at den er kurert. Derfor er det viktig å opprettholde gode rutiner for munnhygiene etter behandlingen.

Dårlig munnhygiene – Selv om tannkjøttsykdommer kan oppstå som følge av dårlig immunsystem, medisinbruk og genetikk oppstår de aller fleste tannkjøttsykdommer likevel som følge av utilstrekkelig renhold av tennene, og ses ofte i sammenheng med røyking. God munnhygiene er derfor den viktigste forebyggende faktoren, og en stor del av behandlingen av periodontale sykdommer. Før behandling begynner gis det veiledning i egenhygiene for å forhindre at ytterligere betennelser oppstår.

Puss tennene hver morgen og kveld. Sørg for å pusse alle tennenes flater rene for bakteriebelegg. Bruk mellomromsbørster for å børste vekk bakteriebelegg og matrester som ligger i mellomrommene mellom tennene. Bruk tanntråd eller tannstikker for å rense mellomrommene mellom tennene som er for små til at mellomromsbørsten kommer til.

Hvordan oppdager man en tannkjøttsykdom?

 

Etter en helt vanlig undersøkelse og røntgenbilder hos tannpleier eller tannlege kan det stilles diagnose. I alvorlige tilfeller må det tas bakterieprøver. Påviser tannlegen eller tannpleieren periodontitt måles avstanden mellom tannkjøttskanten og kjevebenet for å finne ut om noen kjeveben har gått tapt. Tapt kjeveben kommer som oftest ikke tilbake, men med riktig behandling kan utviklingen stabiliseres slik at ikke mer ben brytes ned.

Slik behandler vi tannkjøttsykdom

 

Alt bakteriebelegg fjernes fra tannen, både over og under tannkjøttet med spesialinstrumenter, og dette gjøres ofte i flere omganger. Dersom tannkjøttsykdommen har kommet veldig langt i prosessen hender det at det må utføres kirurgiske inngrep for å få fjernet alt bakteriebelegg og tannstein på tannroten. Disse inngrepene utføres av en tannlege eller en spesialist på periodontale sykdommer (periodontist). Antibiotika kan være nødvendig for å dempe betennelsen.

Etter behandlingen får man regelmessig profesjonell tannrens og oppfølging hos tannlegen for å sørge for at infeksjonen ikke blusser opp igjen. Etter behandling av periodontitt sørger jevnlig rens og oppfølging for at kjevebenet ikke brytes ytterligere ned og at tennene kan beholdes. Behandling av gingivitt dekkes ikke av HELFO, men behandling av periodontitt vil dekkes delvis. Ved tap av tenner grunnet periodontitt kan en tannerstatning dekkes delvis.

Mistet tenner som følge av tannkjøttsykdom?

 

Tanntap som følge av periodontitt kan erstattes med implantater eller bro. Implantatbehandlingen forutsetter at kjevebenet er sterkt nok og at sykdommen er ferdig behandlet. Tåler ikke kjevebenet innsettelsen av en skrue kan det gjennomføres kirurgisk benoppbygging av kjevebenet eller framstilles en tradisjonell bro eller protese. Tannbroen består av flere sammenkoblede tannkroner som festes på egne, gjenstående tenner. En tannprotese består også av flere sammenkoblede tannkroner, men disse er festet i et underlag som legges over kjevekammen og festes på egne tenner.